Oppgaven:
Sett inn tre videoer fra YouTube eller andre videosteder på bloggen din. Skriv hvorfor du valgte akkurat de klippene.
"Three days grace - Break"
Denne valgte jeg pga at jeg digger Three Days Grace, og spesielt denne sangen. Stemmen til vokalisten er helt sinnsykt bra.
"Gidd media showreel"
En showreel laget av giddmedia, hvor de viser en del hva de har holdt på med, forskjellige prosjekt osv.
#stolt over å kjenn enkelte av de som er med i Gidd media :D Bra fremlagt, rask og god bakgrunnsmusikk.
"c++ programming tutorial 1 "
En fin innledning i c++ programmeringsspråket.
mandag 21. mai 2012
mandag 23. april 2012
Flashface
mandag 5. mars 2012
mandag 6. februar 2012
Direkte kommunikasjon
# 4: Direkte kommunikasjon, IM
Direkte kommunikasjon eller instant messaging (IM) er tekstbasert kommunikasjon over internett mellom to eller flere personer. IM kalles også chat. Begge parter må være pålogget samtidig, og man skriver beskjeder til hverandre som blir synlig på den andres skjerm med en gang meldingen er send. IM er nesten som å snakke sammen, men man skriver i stede for å bruke stemmen. Dette minner mye om epost, men er en mye raskere form for kommunikasjon. Det finnes mange ulike programmer for IM, vi skal se nærmere på to av dem.
Tjenester:
Yahoo Messenger
AOL/AIM Messenger
Noen av Messengertjenestene har og mulighet for å lydoverføring, og med et headset med mikrofon kan du også snakke med den du komuniserer med, som i en telefon.
Mest kjent er kanskje Skype, men også GTalk og MSN har støtte for lyd.
I hovedtrekk:
Du har for eksempel Skype eller MSN som kanskje er de mest utbredte programmene for chat, IM brukes for skrive direkte til noen i "real time" som gjør det veldig kjapt og enkelt å ha en tekstbasert samtale, nesten som når du snakker med noen over telefonen.
Direkte kommunikasjon eller instant messaging (IM) er tekstbasert kommunikasjon over internett mellom to eller flere personer. IM kalles også chat. Begge parter må være pålogget samtidig, og man skriver beskjeder til hverandre som blir synlig på den andres skjerm med en gang meldingen er send. IM er nesten som å snakke sammen, men man skriver i stede for å bruke stemmen. Dette minner mye om epost, men er en mye raskere form for kommunikasjon. Det finnes mange ulike programmer for IM, vi skal se nærmere på to av dem.
Tjenester:
Yahoo Messenger
AOL/AIM Messenger
Noen av Messengertjenestene har og mulighet for å lydoverføring, og med et headset med mikrofon kan du også snakke med den du komuniserer med, som i en telefon.
Mest kjent er kanskje Skype, men også GTalk og MSN har støtte for lyd.
I hovedtrekk:
Du har for eksempel Skype eller MSN som kanskje er de mest utbredte programmene for chat, IM brukes for skrive direkte til noen i "real time" som gjør det veldig kjapt og enkelt å ha en tekstbasert samtale, nesten som når du snakker med noen over telefonen.
fredag 3. februar 2012
RSS
#3 - RSS og Atom
RSS er løsningen for deg som strever med å holde deg oppdatert på alle blogger og nettsteder som interesserer deg. Det er for upraktisk å skulle besøke alle nettstedene enkeltvis. Men, heldigvis det behøver du heller ikke lenger.
Med en RSS-leser kan du nemlig la nyhetene komme til deg!
Med en RSS-leser kan du motta og lese nyheter på dine favorittnettsider på samme måte som du leser din epost. Akkurat som med epost kan du velge enten å innstallere et program på din pc, eller velge en webbasert løsning. For de fleste er en webbaseret løsning det enkleste.
For å få tilsendt nyheter fra utvalgte nyhetssider (RSS-feeds), må du ha en RSS-leser. Når du har den, kan du starte dine abonnement. Til forskjell fra epost, velger du nemlig selv hva som skal komme i din innboks.
RSS står for “Really Simple Syndication” og er et filformat for å levere jevnlig oppdatert informasjon på webben. Mange nettsteder gir deg nå
muligheten å velge mellom RSS eller Atom. Atom er et forsøk på å standarisere RSS formatet.
Kort om RSS:
RSS står for “Really Simple Syndication” og brukes for å levere jevnlig oppdatert informasjon på web. Som f.eks. fra blogger eller nyheter. Dette gjør det enkelt for deg å holde deg oppdatert på det du ønsker uten å måtte gå innom alle de nettstedene du prøver å følge med manuelt.
RSS er løsningen for deg som strever med å holde deg oppdatert på alle blogger og nettsteder som interesserer deg. Det er for upraktisk å skulle besøke alle nettstedene enkeltvis. Men, heldigvis det behøver du heller ikke lenger.
Med en RSS-leser kan du nemlig la nyhetene komme til deg!
Med en RSS-leser kan du motta og lese nyheter på dine favorittnettsider på samme måte som du leser din epost. Akkurat som med epost kan du velge enten å innstallere et program på din pc, eller velge en webbasert løsning. For de fleste er en webbaseret løsning det enkleste.
For å få tilsendt nyheter fra utvalgte nyhetssider (RSS-feeds), må du ha en RSS-leser. Når du har den, kan du starte dine abonnement. Til forskjell fra epost, velger du nemlig selv hva som skal komme i din innboks.
RSS står for “Really Simple Syndication” og er et filformat for å levere jevnlig oppdatert informasjon på webben. Mange nettsteder gir deg nå
muligheten å velge mellom RSS eller Atom. Atom er et forsøk på å standarisere RSS formatet.
Kort om RSS:
RSS står for “Really Simple Syndication” og brukes for å levere jevnlig oppdatert informasjon på web. Som f.eks. fra blogger eller nyheter. Dette gjør det enkelt for deg å holde deg oppdatert på det du ønsker uten å måtte gå innom alle de nettstedene du prøver å følge med manuelt.
torsdag 2. februar 2012
Blogger søking og læringsprosess
Jeg synes ikke jeg lærer veldig mye av dette, det virker mer som tidsfordriv.
Jeg søkte etter Arena Tournament å fant ikke noe der, så gikk jeg på neste blogg hvor jeg kom til http://hageblogger.blogspot.com/?expref=next-blog (hageblogger) Hvor jeg synes det stod alt for mye om hage.
Jeg søkte etter Arena Tournament å fant ikke noe der, så gikk jeg på neste blogg hvor jeg kom til http://hageblogger.blogspot.com/?expref=next-blog (hageblogger) Hvor jeg synes det stod alt for mye om hage.
Blogging
# 2: Blogging
En blogg (som er en forkortelse av ordet weblog) er en form for dagbok eller nyhetsbrev på nettet. Her kan du alene eller sammen med en gruppe skrive korte eller lange innlegg om hva som helst. Noen blogger om seg selv og sitt liv, mens andre blogger om rent faglige ting. Ikke sjelden kombineres det faglige og det personlige i en blogg. Bloggens form er enkel og rask og innleggene i en blogg blir derfor i en uformell og personlig stil.
En blogg kan beskrives som en enkel hjemmeside. Du kan opprette innlegg i form av tekst, bilder, videor osv. Innleggene vises kronologisk med de nyeste først. Det er gratis å opprette en blogg, og du kan velge om din blogg bare skal vises for spesielt interesserte eller være åpen for alle. Hvis du oppretter en blogg kan du også invitere andre til å være bidragsytere.
Når du oppretter en blogg kan du velge om du vil at andre skal kunne kommentere dine innlegg. Det anbefales å åpne for dette, fordi en av fordelene og gledene ved å ha en blogg er å kommunisere med andre og får tilbakemelding på det man skriver.
På Blogger kan du lage din egen blogg på en enkel og rask måte.
Noen ord om blogging:
Det er enkelt å sette opp en blogg, blogger lages, oppdateres, og leses daglig av veldig mange. Blogger brukes kanskje som oftest til å dele personlig informasjon, som en type dagbok, men også til markedsføring, og informasjonsspredning.
En blogg (som er en forkortelse av ordet weblog) er en form for dagbok eller nyhetsbrev på nettet. Her kan du alene eller sammen med en gruppe skrive korte eller lange innlegg om hva som helst. Noen blogger om seg selv og sitt liv, mens andre blogger om rent faglige ting. Ikke sjelden kombineres det faglige og det personlige i en blogg. Bloggens form er enkel og rask og innleggene i en blogg blir derfor i en uformell og personlig stil.
En blogg kan beskrives som en enkel hjemmeside. Du kan opprette innlegg i form av tekst, bilder, videor osv. Innleggene vises kronologisk med de nyeste først. Det er gratis å opprette en blogg, og du kan velge om din blogg bare skal vises for spesielt interesserte eller være åpen for alle. Hvis du oppretter en blogg kan du også invitere andre til å være bidragsytere.
Når du oppretter en blogg kan du velge om du vil at andre skal kunne kommentere dine innlegg. Det anbefales å åpne for dette, fordi en av fordelene og gledene ved å ha en blogg er å kommunisere med andre og får tilbakemelding på det man skriver.
På Blogger kan du lage din egen blogg på en enkel og rask måte.
Noen ord om blogging:
Det er enkelt å sette opp en blogg, blogger lages, oppdateres, og leses daglig av veldig mange. Blogger brukes kanskje som oftest til å dele personlig informasjon, som en type dagbok, men også til markedsføring, og informasjonsspredning.
# 01: Web 2.0 - Fordypning
# 1: Om web 2.0, programmet 23 ting og livslang læring
Hva er web 2.0?
Web 2.0 er et begrep som brukes om ulike teknologier på internett, som alle kjennetegnes av de samme trekkene.
Web 2.0 er sosialt, brukerne av de ulike tjenestene lenkes, man kommuniserer og interagerer, det er brukeren selv som skaper innholdet og deler og samarbeider med de andre brukerne. Form og innhold er løsrevet fra hverandre, noe som gjør gjenbruk mulig, for eksempel ved å kombinere ulike typer tjenester. Dette kalles mashups. Et annet kjennetegn på 2.0 er at alt er i stadig utvikling, tjenestene endres, blir bedre og dette kalles BETA.
4 konsepter bygger hovedstrukturen i web 2.0:
Nettet som plattform. 2.0 foregår på nettet! Før måtte man laste ned programvaren til egen PC, nå jobber man direkte på nettet.
Ajax, en gruppe ulike teknologier, bl.a. XML, som gjør sidene raskere, mer interaktive og brukervennlige. Informasjonen kommer til deg ved hjelp av RSS/Feed, innhenting av informasjon forenkles.
Sosiale nettverk. Kollektiv intelligens, som skapes ut fra samarbeid og konkurranse mellom mange individer, en intelligens som på et vis lever sitt eget liv. Brukerne skaper innholdet, legger inn egne bilder, tekster, meninger, og bruker om igjen andres bilder, tekster og meninger.
Folksonomi, brukergenererte taxonomier, det at en gruppe mennesker samarbeider om å organisere informasjonen i ulike kategorier, ved hjelp av tagger. The tag cloud er en viktig del av dette.
Sammendrag av web 2.0
Dette omhandler hvordan Internet har utviklet seg, fra web 1.0 til web 2.0, hovedtrekket er vel det at alt er på en måte lenket sammen, du finner tagger og linker overalt, i tillegg til at du kan kommentere og "like" og chatte på veldig mange websider. Du er selv med å oppdatere Internet, du samler ikke bare informasjon, men du hjelper også til å spre informasjon.
Hva er web 2.0?
Web 2.0 er et begrep som brukes om ulike teknologier på internett, som alle kjennetegnes av de samme trekkene.
Web 2.0 er sosialt, brukerne av de ulike tjenestene lenkes, man kommuniserer og interagerer, det er brukeren selv som skaper innholdet og deler og samarbeider med de andre brukerne. Form og innhold er løsrevet fra hverandre, noe som gjør gjenbruk mulig, for eksempel ved å kombinere ulike typer tjenester. Dette kalles mashups. Et annet kjennetegn på 2.0 er at alt er i stadig utvikling, tjenestene endres, blir bedre og dette kalles BETA.
4 konsepter bygger hovedstrukturen i web 2.0:
Nettet som plattform. 2.0 foregår på nettet! Før måtte man laste ned programvaren til egen PC, nå jobber man direkte på nettet.
Ajax, en gruppe ulike teknologier, bl.a. XML, som gjør sidene raskere, mer interaktive og brukervennlige. Informasjonen kommer til deg ved hjelp av RSS/Feed, innhenting av informasjon forenkles.
Sosiale nettverk. Kollektiv intelligens, som skapes ut fra samarbeid og konkurranse mellom mange individer, en intelligens som på et vis lever sitt eget liv. Brukerne skaper innholdet, legger inn egne bilder, tekster, meninger, og bruker om igjen andres bilder, tekster og meninger.
Folksonomi, brukergenererte taxonomier, det at en gruppe mennesker samarbeider om å organisere informasjonen i ulike kategorier, ved hjelp av tagger. The tag cloud er en viktig del av dette.
Sammendrag av web 2.0
Dette omhandler hvordan Internet har utviklet seg, fra web 1.0 til web 2.0, hovedtrekket er vel det at alt er på en måte lenket sammen, du finner tagger og linker overalt, i tillegg til at du kan kommentere og "like" og chatte på veldig mange websider. Du er selv med å oppdatere Internet, du samler ikke bare informasjon, men du hjelper også til å spre informasjon.
mandag 16. januar 2012
Operativsystem
Et operativsystem (OS) er den grunnleggende programvaren på en datamaskin, og det som tildeler de forskjellige ressursene i datamaskinen til andre programmer.
Det er to typer ressurs: eksterne enheter, som en skriver. Operativsystemet passer for eksempel på at skriveren ikke får tildelt to oppgaver på en gang, men i stedet opprettes det en venteliste. Det andre er interne enheter som minne og prosessorer.
Programvare betraktes som to typer: applikasjonsprogramvare eller systemprogramvare. Applikasjonsprogramvare er f.eks. tekstbehandlere programmer som brukeren har direkte kontakt med.
Av systemprogramvare er operativsystemet den viktigste. Det holder styr på systemressursene og gjør programmererens jobb enklere. F.eks. En harddisk trenger detaljerte instruksjoner om å starte motoren sin, stoppe den, flytte på lesehodene og mye annet. Operativsystemet bruker harddisken ved hjelp av driverprogram.
Et annet program som ønsker å skrive noe til harddisken gir bare beskjed til operativsystemet om for eksempel: å skrive teksten «kongle» til filen "kongle.txt" på katalogen c:\. Operativsystemet, i samarbeid med driverprogrammet, tar seg så av resten av oppgaven.
Operativsystemet er et program som alle andre i datamaskinen. Det er skrevet i et programmeringsspråk og følger vanlige regler for programmer. Forskjellen er at det er det første som lastes inn i minnet når maskinen startes, og det styrer «hverdagen» for alle programmer som lastes inn senere.
Eksempel på operativsystem er Microsoft Windows, Unix og IBM. Det mest kjente er Microsoft Windows.
Et moderne datasystem består av komponenter som prosessorer, hovedminne, osv. Operativsystemet holder styr på komponentene og gir applikasjonsprogrammer tilgang til dem. På denne måten behøver ikke hver programmerer kjenne til detaljene ved å bruke de ofte komplekse enhetene, eller hvordan et program skal dele disse med andre programmer. Operativsystemet kan sees på som et lag som skiller applikasjonsprogramvaren fra den ofte mer komplekse maskinvaren.
Operativsystemer ble ikke skikkelig tatt i bruk før 1950 tallet når transistorer ble oppfunnet. Der ble det brukt hullkort som måtte skiftes hver gang noe skulle gjøres. Et eksempel på et vidreutviklet hullkort:
Et input-kort, et kort med instruksjoner om hva som skulle lastes, en rekke kort som inneholdt programmet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet som akkurat var kompilert skulle lastes i minnet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet skulle kjøres, et sett kort med dataene som skulle brukes under kjøring og et kort som fortalte at stabelen med kort var slutt. Kontrollkortene kan sees på som en forgjenger til dagens skriptspråk og kommandotolker.
Oversikt over lagene i et datasystem:
På 1980 tallet kom de første Osene med et grafisk brukergrensesnitt og etter hvert de første datanettverkene. Dette gjorde at operativsystemene måtte være klar over at nettverkene og andre datamaskiner fantes, og tillate brukerne å logge inn på andre maskiner for å for eksempel flytte filer.
Interaksjon med brukeren:
Brukeren av en datamaskin kommuniserer typisk med maskinen gjennom brukergrensesnittet til en applikasjon. Men før applikasjonen kan kjøre, må brukeren kunne starte den. Brukeren må dessuten kanskje logge seg inn på systemet før han får kjørt noen programmer. Derfor må også brukeren kunne gi kommandoer direkte til operativsystemet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Operativsystem
Om jeg skal forkorte det enda mer: Operativsystemet er det første som starter opp på datamaskinen, og det er det som kommuniserer direkte med de eksterne og interne enhetene i datamaskinen, som gjør det enkelt for andre applikasjoner å ta i bruk de. Operativsystemet fungerer som en type oversetter.
Det er to typer ressurs: eksterne enheter, som en skriver. Operativsystemet passer for eksempel på at skriveren ikke får tildelt to oppgaver på en gang, men i stedet opprettes det en venteliste. Det andre er interne enheter som minne og prosessorer.
Programvare betraktes som to typer: applikasjonsprogramvare eller systemprogramvare. Applikasjonsprogramvare er f.eks. tekstbehandlere programmer som brukeren har direkte kontakt med.
Av systemprogramvare er operativsystemet den viktigste. Det holder styr på systemressursene og gjør programmererens jobb enklere. F.eks. En harddisk trenger detaljerte instruksjoner om å starte motoren sin, stoppe den, flytte på lesehodene og mye annet. Operativsystemet bruker harddisken ved hjelp av driverprogram.
Et annet program som ønsker å skrive noe til harddisken gir bare beskjed til operativsystemet om for eksempel: å skrive teksten «kongle» til filen "kongle.txt" på katalogen c:\. Operativsystemet, i samarbeid med driverprogrammet, tar seg så av resten av oppgaven.
Operativsystemet er et program som alle andre i datamaskinen. Det er skrevet i et programmeringsspråk og følger vanlige regler for programmer. Forskjellen er at det er det første som lastes inn i minnet når maskinen startes, og det styrer «hverdagen» for alle programmer som lastes inn senere.
Eksempel på operativsystem er Microsoft Windows, Unix og IBM. Det mest kjente er Microsoft Windows.
Et moderne datasystem består av komponenter som prosessorer, hovedminne, osv. Operativsystemet holder styr på komponentene og gir applikasjonsprogrammer tilgang til dem. På denne måten behøver ikke hver programmerer kjenne til detaljene ved å bruke de ofte komplekse enhetene, eller hvordan et program skal dele disse med andre programmer. Operativsystemet kan sees på som et lag som skiller applikasjonsprogramvaren fra den ofte mer komplekse maskinvaren.
Operativsystemer ble ikke skikkelig tatt i bruk før 1950 tallet når transistorer ble oppfunnet. Der ble det brukt hullkort som måtte skiftes hver gang noe skulle gjøres. Et eksempel på et vidreutviklet hullkort:
Et input-kort, et kort med instruksjoner om hva som skulle lastes, en rekke kort som inneholdt programmet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet som akkurat var kompilert skulle lastes i minnet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet skulle kjøres, et sett kort med dataene som skulle brukes under kjøring og et kort som fortalte at stabelen med kort var slutt. Kontrollkortene kan sees på som en forgjenger til dagens skriptspråk og kommandotolker.
Oversikt over lagene i et datasystem:
På 1980 tallet kom de første Osene med et grafisk brukergrensesnitt og etter hvert de første datanettverkene. Dette gjorde at operativsystemene måtte være klar over at nettverkene og andre datamaskiner fantes, og tillate brukerne å logge inn på andre maskiner for å for eksempel flytte filer.
Interaksjon med brukeren:
Brukeren av en datamaskin kommuniserer typisk med maskinen gjennom brukergrensesnittet til en applikasjon. Men før applikasjonen kan kjøre, må brukeren kunne starte den. Brukeren må dessuten kanskje logge seg inn på systemet før han får kjørt noen programmer. Derfor må også brukeren kunne gi kommandoer direkte til operativsystemet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Operativsystem
Om jeg skal forkorte det enda mer: Operativsystemet er det første som starter opp på datamaskinen, og det er det som kommuniserer direkte med de eksterne og interne enhetene i datamaskinen, som gjør det enkelt for andre applikasjoner å ta i bruk de. Operativsystemet fungerer som en type oversetter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)