Et brekkjern, også kalt kubein på grunn av formen, er i prinsipp en vektstang som tjener til å forsterke mekanisk kraft. Det et verktøy av jern som særlig brukes til å brekke løs trekonstruksjoner og trekke ut spiker.
Brekkjernet består av en stang som er krummet i den ene enden. Det er vanlig at begge endene er flate. Enden med krumming har ofte et hakk slik at brekkjernet kan brukes til å trekke ut spiker som stikker litt opp.
En mindre form for brekkjern kalles spikerfjerner eller spikerjern. Snekkerhammere har gjerne en slik kløyd ende.
Brekkjern brukes ofte under innbrudd, og er nok opphav til den folkelige betegnelsen «brekk» for dette.
- Brekkjern, Wikipedia
Grunnet til at jeg valgte å skrive om brekkjern er at det er et ganske interressangt tema, siden det er et veldig undervurdert redskap.
Bare tenk over alt et brekkjern kan brukes til / som: Hammer, spikerfjerner, slagvåpen, innbruddsverktøy, døråpner, låsdenger, spaserstokk, leketøy, treningsutstyr og så mye mere.
mandag 26. september 2011
Utsnitt fra PHP 4 Bible. Tim converse and Joyce Park
PHP is embedded.
PHP is embedded within HTML. In other words, PHP pages are ordinary HTML pages that “escape” into PHP mode only when necessary. Here is an example:
Hi,.
May I call you ?
When a client requests this page, the web server preprocesses it. This means it goes through the page from top to bottom, looking for sections of PHP, which it will try to resolve. For one thing, the parser will suck up all assigned variables (marked by dollar signs) and try to plug them into later PHP commands (in this case, the print () function ). If everything goes smoothly, the preprocessor will eventually return a normal HTML page to the client’s browser, as shown in Figure 1-1.
“Hi. Ms. Hari. May I call you Mata?”
If you peek at the source code from the client browser (select “source” or “page source” from the view menu, or right click on AOL), it will look like this:
Hi, Ms. Hari. May I call you Mata?
This is exactly the same as if you wrote the HTML by hand. So simple!
The HTML-embeddedness of PHP has many helpful consequences:
*PHP can quickly be added to code produced by WYSIWYG editors.
*PHP lends itself to a division of labor between designers and scripters.
*Every line of HTML does not need to be rewritten in a programming language.
*PHP can reduce labor costs and increase efficiency.
PHP isn’t tag-based
PHP is a real programming language. Coldfusion, by contrast, is a bunch of predefined tags, like HTML. In PHP, you can define functions to your heart’s content just by typing a name and a definition. In ColdFusion, you have to use tags developed b other people, or go through the custom tag extension development process. As a witty PHP community member once said, “Coldfusion makes easy things easy, and a medium-hard thing impossible.” And as every programmer will agree: once you experience the power of curly brackets and loops, you never go back to tags.
Summary:
PHP isn’t the panacea for every web development problem, but it has a lot of advantages. It’s built by web developers for web developers and supported by a large and enthusiastic community. It sits on a sweet-spot of lightness, power, reliability, and easy of use. It offers best-of-breed connectivity to backend servers of all types. And did we mention it’s free? To know PHP is to love it for many of the most common Web development tasks have been selected.
Programming versus scripting.
The difference between programming and scripting is being increasingly blurred by recent developments in programming languages. For instance, PHP definitely uses most of the same control structures as other programming languages. However, fully-interpreted HTML-embedded languages such as ASP are still considered to be on the scripting side of the line, whereas separately compiled binaries are a definite mark of programming. But since PHP 4 is now dynamically compiled (the compiled binary is stored and reused until the source code changes), it’s officially a “real” programming language – and don’t let anyone tell you otherwise. This change accounts for much of the screaming speed of PHP 4, which moves into the same class as Perl.
PHP is embedded within HTML. In other words, PHP pages are ordinary HTML pages that “escape” into PHP mode only when necessary. Here is an example:
Hi,.
May I call you ?
When a client requests this page, the web server preprocesses it. This means it goes through the page from top to bottom, looking for sections of PHP, which it will try to resolve. For one thing, the parser will suck up all assigned variables (marked by dollar signs) and try to plug them into later PHP commands (in this case, the print () function ). If everything goes smoothly, the preprocessor will eventually return a normal HTML page to the client’s browser, as shown in Figure 1-1.
“Hi. Ms. Hari. May I call you Mata?”
If you peek at the source code from the client browser (select “source” or “page source” from the view menu, or right click on AOL), it will look like this:
Hi, Ms. Hari. May I call you Mata?
This is exactly the same as if you wrote the HTML by hand. So simple!
The HTML-embeddedness of PHP has many helpful consequences:
*PHP can quickly be added to code produced by WYSIWYG editors.
*PHP lends itself to a division of labor between designers and scripters.
*Every line of HTML does not need to be rewritten in a programming language.
*PHP can reduce labor costs and increase efficiency.
PHP isn’t tag-based
PHP is a real programming language. Coldfusion, by contrast, is a bunch of predefined tags, like HTML. In PHP, you can define functions to your heart’s content just by typing a name and a definition. In ColdFusion, you have to use tags developed b other people, or go through the custom tag extension development process. As a witty PHP community member once said, “Coldfusion makes easy things easy, and a medium-hard thing impossible.” And as every programmer will agree: once you experience the power of curly brackets and loops, you never go back to tags.
Summary:
PHP isn’t the panacea for every web development problem, but it has a lot of advantages. It’s built by web developers for web developers and supported by a large and enthusiastic community. It sits on a sweet-spot of lightness, power, reliability, and easy of use. It offers best-of-breed connectivity to backend servers of all types. And did we mention it’s free? To know PHP is to love it for many of the most common Web development tasks have been selected.
Programming versus scripting.
The difference between programming and scripting is being increasingly blurred by recent developments in programming languages. For instance, PHP definitely uses most of the same control structures as other programming languages. However, fully-interpreted HTML-embedded languages such as ASP are still considered to be on the scripting side of the line, whereas separately compiled binaries are a definite mark of programming. But since PHP 4 is now dynamically compiled (the compiled binary is stored and reused until the source code changes), it’s officially a “real” programming language – and don’t let anyone tell you otherwise. This change accounts for much of the screaming speed of PHP 4, which moves into the same class as Perl.
fredag 23. september 2011
23 Ting
Nr 9. I løpet av det siste året har antallet nettsteder som tilbyr lagring av video nærmest eksplodert. Dette gjør oss i stand til enkelt å laste opp og dele video med hverandre på internett. YouTube er på topp i popularitet med en million visninger daglig. På YouTube kan du enkelt laste opp dine filmer. Det er også enkelt å lage en lenke på eget nettsted, slik at du kan vise filmen din direkte på dine sider. Denne funksjonen heter embed. Velger du å opprette en konto på YouTube kan du også bokmerke dine favoritter.
Nr 8. Med podkasting mener man ikke-musikalske opptak eller videoopptak som er distribuert på internett. Det som skiller podkast fra ordinær streaming av lyd eller video er at leveringsmetoden for podkaster ofte gjøres automatisk ved hjelp av RSS. Med podkasting sendes favorittprogrammet direkte til deg som datafiler.
Nr 7. Wiki er et webverktøy som ble laget av Howard G. Cunningham i 1994. Dette verktøyet gir muligheter for å redigere nettsider direkte i nettleseren. Det gjør at alle brukere (med mindre wikien er adgangsbegrenset) kan bidra med å legge inn informasjon til enhver tid. Dermed er det mulig å bygge opp et fellesarkiv med informasjon, ofte over et avgrenset emne. Det er et kollaborativt arbeid for å samle informasjon på ett sted.
Wikier er selvorganiserende, dvs. at de ikke trenger en overordnet og autoritær kontrollinstans for å fungere optimalt. Brukerne selv er den øvre kontrollinstans, og det er denne sosiale kontrollen som sørger for at informasjonen wikien inneholder er korrekt, oppdatert og mest mulig nøytral.
Den største fordelen med Wiki er at alle kan bidra med kunnskap. Wikipedia er den største Wikien.
Nr 6. Det finnes mange populære vennesteder på nettet i dag. Eksempler på vennesteder er Twitter, og Facebook. Vennesteder er et fellesbegrep for sosiale, brukerstyrte nettsteder. Kjennetegn ved denne typen tjenester er at de krever engasjement og interaksjon fra brukerne og det er på denne måten tjenestene vokser og utvikles.
Disse tjenestene krever at man oppretter en personlig profil. Her kan man laste opp bilder og fortelle om seg selv. De fleste vennestedene har flere tilleggsfunksjoner, noen gir mulighet til å opprette en blogg, laste opp musikk og film. Den viktigste funksjonen til et vennested er å skape nettverk. Man har mulighet til å legge til ”venner” ved å sende en forespørsel til andre, med spørsmål om man skal være venner. På denne måten kan man holde seg oppdatert på hva venner driver med, og hvem som er venner med hvem.
Nr 5. Tagging er en åpen og uformell metode for å kategorisere som gir brukere muligheten til å sette på emneord/stikkord på ulikt innhold på internett. Det kan f. eks dreie seg om nettsider, bilder eller bloggposter. I motsetning til en bibliotekkatalog, som følger strenge regler, er tagging fullstendig ustrukturert og fritt. Dette gjør at brukerne selv kan lage alle tenkelig assosiasjoner mellom innholdselementer på nettet.
Nr 4. Direkte kommunikasjon eller instant messaging (IM) er tekstbasert kommunikasjon over internett mellom to eller flere personer. IM kalles også chat. Begge parter må være pålogget samtidig, og man skriver beskjeder til hverandre som blir synlig på den andres skjerm med en gang meldingen er send. IM er nesten som å snakke sammen, men man skriver i stede for å bruke stemmen . Dette minner mye om epost, men er en mye raskere form for kommunikasjon. Det finnes mange ulike programmer for IM, vi skal se nærmere på to av dem.
Nr 3. Har du hørt om RSS? Det er løsningen for deg som strever med å holde deg oppdatert på alle blogger og nettsteder som interesserer deg. Det er for upraktisk å skulle besøke alle nettstedene enkeltvis. Men, heldigvis det behøver du heller ikke lenger. Med en RSS-leser kan du motta og lese nyheter på dine favorittnettsider på samme måte som du leser din epost. For å få tilsendt nyheter fra utvalgte nyhetssider (RSS-feeds), må du ha en RSS-leser. Når du har den, kan du starte dine abonnement. Til forskjell fra epost, velger du nemlig selv hva som skal komme i din innboks.
RSS står for “Really Simple Syndication” og er et filformat for å levere jevnlig oppdatert informasjon på webben.
Nr 2.En blogg er en form for dagbok eller nyhetsbrev på nettet. Her kan du alene eller sammen med en gruppe skrive korte eller lange innlegg om hva som helst. Noen blogger om seg selv og sitt liv, mens andre blogger om rent faglige ting.
Nr 1: Om web 2.0 har jeg tatt i en tidligere post.
Nr 8. Med podkasting mener man ikke-musikalske opptak eller videoopptak som er distribuert på internett. Det som skiller podkast fra ordinær streaming av lyd eller video er at leveringsmetoden for podkaster ofte gjøres automatisk ved hjelp av RSS. Med podkasting sendes favorittprogrammet direkte til deg som datafiler.
Nr 7. Wiki er et webverktøy som ble laget av Howard G. Cunningham i 1994. Dette verktøyet gir muligheter for å redigere nettsider direkte i nettleseren. Det gjør at alle brukere (med mindre wikien er adgangsbegrenset) kan bidra med å legge inn informasjon til enhver tid. Dermed er det mulig å bygge opp et fellesarkiv med informasjon, ofte over et avgrenset emne. Det er et kollaborativt arbeid for å samle informasjon på ett sted.
Wikier er selvorganiserende, dvs. at de ikke trenger en overordnet og autoritær kontrollinstans for å fungere optimalt. Brukerne selv er den øvre kontrollinstans, og det er denne sosiale kontrollen som sørger for at informasjonen wikien inneholder er korrekt, oppdatert og mest mulig nøytral.
Den største fordelen med Wiki er at alle kan bidra med kunnskap. Wikipedia er den største Wikien.
Nr 6. Det finnes mange populære vennesteder på nettet i dag. Eksempler på vennesteder er Twitter, og Facebook. Vennesteder er et fellesbegrep for sosiale, brukerstyrte nettsteder. Kjennetegn ved denne typen tjenester er at de krever engasjement og interaksjon fra brukerne og det er på denne måten tjenestene vokser og utvikles.
Disse tjenestene krever at man oppretter en personlig profil. Her kan man laste opp bilder og fortelle om seg selv. De fleste vennestedene har flere tilleggsfunksjoner, noen gir mulighet til å opprette en blogg, laste opp musikk og film. Den viktigste funksjonen til et vennested er å skape nettverk. Man har mulighet til å legge til ”venner” ved å sende en forespørsel til andre, med spørsmål om man skal være venner. På denne måten kan man holde seg oppdatert på hva venner driver med, og hvem som er venner med hvem.
Nr 5. Tagging er en åpen og uformell metode for å kategorisere som gir brukere muligheten til å sette på emneord/stikkord på ulikt innhold på internett. Det kan f. eks dreie seg om nettsider, bilder eller bloggposter. I motsetning til en bibliotekkatalog, som følger strenge regler, er tagging fullstendig ustrukturert og fritt. Dette gjør at brukerne selv kan lage alle tenkelig assosiasjoner mellom innholdselementer på nettet.
Nr 4. Direkte kommunikasjon eller instant messaging (IM) er tekstbasert kommunikasjon over internett mellom to eller flere personer. IM kalles også chat. Begge parter må være pålogget samtidig, og man skriver beskjeder til hverandre som blir synlig på den andres skjerm med en gang meldingen er send. IM er nesten som å snakke sammen, men man skriver i stede for å bruke stemmen . Dette minner mye om epost, men er en mye raskere form for kommunikasjon. Det finnes mange ulike programmer for IM, vi skal se nærmere på to av dem.
Nr 3. Har du hørt om RSS? Det er løsningen for deg som strever med å holde deg oppdatert på alle blogger og nettsteder som interesserer deg. Det er for upraktisk å skulle besøke alle nettstedene enkeltvis. Men, heldigvis det behøver du heller ikke lenger. Med en RSS-leser kan du motta og lese nyheter på dine favorittnettsider på samme måte som du leser din epost. For å få tilsendt nyheter fra utvalgte nyhetssider (RSS-feeds), må du ha en RSS-leser. Når du har den, kan du starte dine abonnement. Til forskjell fra epost, velger du nemlig selv hva som skal komme i din innboks.
RSS står for “Really Simple Syndication” og er et filformat for å levere jevnlig oppdatert informasjon på webben.
Nr 2.En blogg er en form for dagbok eller nyhetsbrev på nettet. Her kan du alene eller sammen med en gruppe skrive korte eller lange innlegg om hva som helst. Noen blogger om seg selv og sitt liv, mens andre blogger om rent faglige ting.
Nr 1: Om web 2.0 har jeg tatt i en tidligere post.
mandag 19. september 2011
fredag 16. september 2011
Programmeringsspråk
Programmeringsspråk brukes til å skrive program, applikasjoner, websider, spill, o.l.
Det brukes egentlig til alt Software, F.eks.: Office, Nettlesere, Spill og O. S er skrevet i forskjellige programmeringsspråk.
Det brukes egentlig til alt Software, F.eks.: Office, Nettlesere, Spill og O. S er skrevet i forskjellige programmeringsspråk.
De mest brukte programmeringsspråkene er: C, Java, C++, PHP, JavaScript, Python, Perl, og C#, men det finnes tusenvis av programmeringsspråk.
Eksempel på koder skrevet i programmeringsspråk er:(C++) std:int main() (fungerer på samme måte som <body> i html) cout<< "God dag"; Vil printe ut «God dag» i programmet ditt.
Microsoft bruker mest C, C++ og C#. Windows 95- og frem til Windows 7 er skrevet i disse språkene.
Programmeringsspråkene bruker egne program til å skrive ut kode som kan leses av operativsystemet, ikke alle operativsystemer støtter de forskjellige språkene, og for å få et program til å fungere som du vil, med grafikk, lyd, og en kjørbar fil (executable) så trenger du mange programmer, og støttende hardware.
Dette kan gjøre det veldig komplisert. Et eksempel kan være om du skal lage et enkelt 2d FPS spill i C++ som er det mest utbredte språket hvor du har mest makt og kan gjøre mest ut av det. Du trenger først en «compiler» som oversetter sourcecode til executable (F.eks. code::blocks ), i tillegg trenger du et program som kan lage grafikk, her er de mest utbredte DirectX og OpenGL.
OpenGL har den fordelen at den er veldig cross-plattform, så den kan lett kjøres i Linux som i Windows. Men den har bare grafikk integrering, ikke lyd og diverse annet som DirectX har, så du trenger DirectX i tillegg for å få lyd til spillet ditt.
OpenGL har den fordelen at den er veldig cross-plattform, så den kan lett kjøres i Linux som i Windows. Men den har bare grafikk integrering, ikke lyd og diverse annet som DirectX har, så du trenger DirectX i tillegg for å få lyd til spillet ditt.
Dette er en veldig komplisert måte men det mest brukte og «beste» måten om du skal lage kompliserte/profesjonelle ting, ellers har du enklere program som Perl, hvor du kan gjøre alt i et og har fine enkle veiledninger for å bli innføring til programmeringsverdenen og om du velger denne veien kan du gå videre til mer kompliserte språk senere når du har begynt å skjønne basics om hvordan ting fungerer.
fredag 9. september 2011
New internett
Tenk når alt kan styres over internett, kor my skade en hacker kan utgjør?
Om han for eksempel for tilgang til å styre et jagerfly eller en bil for den del, via internett, eller trafikk lys?
Forskjellen mellom web 1.0 og web 2.0
Web 1.0 var om Lesning, Web 2.0 er om skriving
Web 1.0 var om Selskap, Web 2.0 er om samfunn
Web 1.0 var om Klient-server, Web 2.0 er om peer to peer
Web 1.0 var om HTML, Web 2.0 er om XML
Web 1.0 var om Hjemmesider pages, Web 2.0 er om blogger
Web 1.0 var om portals, Web 2.0 er om RSS
Web 1.0 var om Taksonomi, Web 2.0 er om tager
Web 1.0 var om kabler, Web 2.0 er om trådløs
Web 1.0 var om eie, Web 2.0 er om å dele
Web 1.0 var om Børsnotering, Web 2.0 er om salg
Web 1.0 var om Netscape, Web 2.0 er om Google
Web 1.0 var om internett former, Web 2.0 er om internett applikasjoner
Web 1.0 var om kopiere tekster og media, Web 2.0 er om APIs
Web 1.0 var om ringe opp, Web 2.0 er om bredbånd
Web 1.0 var om maskinvare kostnader, Web 2.0 er om båndbredde kostnader
Abonner på:
Innlegg (Atom)