Det er to typer ressurs: eksterne enheter, som en skriver. Operativsystemet passer for eksempel på at skriveren ikke får tildelt to oppgaver på en gang, men i stedet opprettes det en venteliste. Det andre er interne enheter som minne og prosessorer.
Programvare betraktes som to typer: applikasjonsprogramvare eller systemprogramvare. Applikasjonsprogramvare er f.eks. tekstbehandlere programmer som brukeren har direkte kontakt med.
Av systemprogramvare er operativsystemet den viktigste. Det holder styr på systemressursene og gjør programmererens jobb enklere. F.eks. En harddisk trenger detaljerte instruksjoner om å starte motoren sin, stoppe den, flytte på lesehodene og mye annet. Operativsystemet bruker harddisken ved hjelp av driverprogram.
Et annet program som ønsker å skrive noe til harddisken gir bare beskjed til operativsystemet om for eksempel: å skrive teksten «kongle» til filen "kongle.txt" på katalogen c:\. Operativsystemet, i samarbeid med driverprogrammet, tar seg så av resten av oppgaven.
Operativsystemet er et program som alle andre i datamaskinen. Det er skrevet i et programmeringsspråk og følger vanlige regler for programmer. Forskjellen er at det er det første som lastes inn i minnet når maskinen startes, og det styrer «hverdagen» for alle programmer som lastes inn senere.
Eksempel på operativsystem er Microsoft Windows, Unix og IBM. Det mest kjente er Microsoft Windows.
Et moderne datasystem består av komponenter som prosessorer, hovedminne, osv. Operativsystemet holder styr på komponentene og gir applikasjonsprogrammer tilgang til dem. På denne måten behøver ikke hver programmerer kjenne til detaljene ved å bruke de ofte komplekse enhetene, eller hvordan et program skal dele disse med andre programmer. Operativsystemet kan sees på som et lag som skiller applikasjonsprogramvaren fra den ofte mer komplekse maskinvaren.
Operativsystemer ble ikke skikkelig tatt i bruk før 1950 tallet når transistorer ble oppfunnet. Der ble det brukt hullkort som måtte skiftes hver gang noe skulle gjøres. Et eksempel på et vidreutviklet hullkort:
Et input-kort, et kort med instruksjoner om hva som skulle lastes, en rekke kort som inneholdt programmet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet som akkurat var kompilert skulle lastes i minnet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet skulle kjøres, et sett kort med dataene som skulle brukes under kjøring og et kort som fortalte at stabelen med kort var slutt. Kontrollkortene kan sees på som en forgjenger til dagens skriptspråk og kommandotolker.
Oversikt over lagene i et datasystem:
På 1980 tallet kom de første Osene med et grafisk brukergrensesnitt og etter hvert de første datanettverkene. Dette gjorde at operativsystemene måtte være klar over at nettverkene og andre datamaskiner fantes, og tillate brukerne å logge inn på andre maskiner for å for eksempel flytte filer.
Interaksjon med brukeren:
Brukeren av en datamaskin kommuniserer typisk med maskinen gjennom brukergrensesnittet til en applikasjon. Men før applikasjonen kan kjøre, må brukeren kunne starte den. Brukeren må dessuten kanskje logge seg inn på systemet før han får kjørt noen programmer. Derfor må også brukeren kunne gi kommandoer direkte til operativsystemet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Operativsystem
Om jeg skal forkorte det enda mer: Operativsystemet er det første som starter opp på datamaskinen, og det er det som kommuniserer direkte med de eksterne og interne enhetene i datamaskinen, som gjør det enkelt for andre applikasjoner å ta i bruk de. Operativsystemet fungerer som en type oversetter.
